OM GARDEN
151/3 Nystog æ ein av dei eldste gardane, kanskje den eldste, i Austbø. Navnet Nystog indikerar ikkje ein gamal gard, fe gamle gardar ha mei jordnære navn enn Nystog. Men når ein veit at gardsnavnet va Nystog allerede tebake på 1500-talet, sø gjev det ein litt ana dimensjon. I nyare ti, når gardane i Rauland blei matrikulera, æ der ein viss sannsynleghet fe at futane som sku stå fe registreringa av gards- og bruksnummer fann at med eit slikt navn va sjavsagt garden ein yngre gard.
«Austbø» indikerar at område æ frådela eit eldre gardsbruk som ligg aust fe høvubruket. Sannsynlegvis blei «Austbø» frådela høvubruket som ein ny eigedom, der ein av ongane fekk «Austbø» som sin gard. Det æ maugleg at Hadland va høvubruket, sea Austbø ligg aust fe Hadland – men sø enkelt æ det ikkje.
Fram te sirka 1840 va vindretningane litt aleis enn i dag. På den ti va Nord lik Vest, Aust lik Nord, osv. Om du les gamle jordskiftepapir frå fyri 1840 vi du få store problem med å få retningane te å stemme mæ dagens vindretningar. Du he kanskje høyrt om Nordmannsslepa, Nordmannslågen, Nord Lognvik, Nord Øygarden, osv. Alle desse he sitt navn frå tia fyri 1840. Skulle dei fenge navnet sitt i dag ville det antaglegvis blive Vestmannsslepa, Vestmannslågen, Vest Lognvik, Vest Øygarden, osv. Ser me på Austbø i same perspektiv ville navnet vøre Subø om det va frådela Hadland. Derfor æ det sannsynleg at Austbø æ frådela Nesland som au ligg ve Totak. Der æ generell enighet om at busetjingi i Rauland bjønda rundt Totak og spredte seg ut derifrå. Austbø grensar både te Nesland og Hadland.
Sett vekk i frå Nystog æ antagelegvis Tvitekja og Svalastog dei eldste gardane i Austbø. Nystog låg upprinnleg rett ve Tvitekja/Svalastog fram te sirka 1790 (Tuftin, sjå vedlagt kart i slutten av denne teksten), rondt 50-100 meter frå kvørandre.
-
Æ det sannsynleg at Svalastog el Tvitekkja he skift navn? Nei.
-
Æ det sannsynleg at Nystog he skift navn? Ja.
~Ingen gard blei heitans Nystog lenge i dei tier – den fekk eit gardsnavn. Men ein gamal gard som bygde nytt hus som naboane la merke te ville øfte bli titulera Nystog; og etter ei ti ville sannsynlegvis det navnet feste seg fe ein periode. I tillegg, sea den originale garden antaglegvis hette Austbø og det au etterkvørt blei navnet på bygdi, sø va det naturleg at bygdi hell ville at garden sku heite Nystog, i stanfe Austbø.
Gamle Nystog (Tuftin), nær Svalastog
VER OG KLIMA
Informasjonen neafe æ henta frå forskning.no sin artikkel om "Den lille istid".
TEMPERATUR I NORGE RUNDT 1790
Perioden fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet markerer den aller kaldeste delen av “istiden”. I mer enn 200 år vokste isbreene i Skandinavia og i Alpene, og på Island, i Alaska, i Kina, i det sørlige Andes og på New Zealand. Den sommerlige snøgrensa la seg 100 meter lenger ned enn i dag (mot 350 meter da siste ekte istid var på høyden for 18.000 år siden), og landsbyer ble spist av ismassene som ség nedover fjellsidene.
Den største krisen for vårt vedkommende oppsto i 1742 til 1743, da isbreene nådde sin maksimale utbredelse. Det var kaldt og regnet voldsomt, og mer enn 30 000 mennesker omkom av sult og sykdom. Effekten av det dårlige været ble forverret av danskenes kornmonopol. Sammen skapte det tilstander som liknet ting ingen hadde sett siden Svartedauden.
Også årene 1805 til 1820 var svært kalde. Og for å gjøre vondt verre, i 1815 eksploderte vulkanen Tambora i Indonesia - en av tidenes største utbrudd. Asken fra Tambora forble i atmosfæren, og var med på å gjøre 1816 til “året uten sommer”, med gjennomsnittstemperaturer mellom 2,3 og 4,6 grader under normalen. Rød og brun snø falt så langt syd som det sydlige Italia - "Jeg vil tro Tambora senket temperaturen med omtrent en grad. Og det er mye, når det allerede er ekstremt kaldt fra før", sier Ole Humlum, professor i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo. Hundretusener døde av sult, og året etter, 1817, “tiggeråret”, ble et år med sosial uro og voldsomme opptøyer.
HUNGERSNØD
Dette var likevel bare for småtteri å regne, sammenliknet med potetkatastrofen på 1840-tallet, da en potent blanding av tørråte, ensidig avhengighet av potet og en serie særlig kalde vintrer førte til hungersnød over store deler av Europa og særlig i Irland, der to og en halv million mennesker enten sultet i hjel eller emigrerte til Amerika.
Denne katastrofen ble igjen gjort til småtteri på 1870-tallet, da kulde og tørke drepte et sted mellom 14 millioner og 18 millioner kinesere og indere.
Så sent som vinteren 1894 til 1895 lå isen tykk på Themsen - før det langsomt ble varmere igjen.
I perioden 1895 til 1940 nøt europeerne en serie relativt milde vintere, før vi fikk en kuldeperiode med snørike vintere på 1950-, 1960- og 1970-tallet - slik mange av dagens forskere og politikere husker dem fra barndommen.
HVORFOR?
Men hvorfor skjedde alt dette? "Innsamlede data viser at den lille istid var en global hendelse, det var kaldt og fuktig over store deler av kloden", sier professor Ole Humlum. "Vi må altså lete etter årsaker som kan ha påvirket hele planeten. Personlig faller jeg ned på virkninger av små variasjoner i solas utstråling".
Det er vist at det i lange perioder i den lille istid så å si ikke var solflekkaktivitet. Forskerne vet at intensiteten i strålingen fra sola varierer i perioder, og at disse periodene gjerne henger sammen med variasjoner i solflekkaktiviteten. År med mange solflekker er år med mye varme.
VI LEVER I EN ISTID
Vi lever i dag i en istid, en geologisk periode kjennetegnet ved at store deler av kloden er dekket av is. De store variasjonene henger sammen med ulike faktorer, som kontinentenes drift over jordoverflaten, havstrømmer, variasjoner i jordas bane rundt sola og den helning i forhold til samme sol. I tillegg kommer faktorer som solaktivitet og kosmisk stråling.
Vi befinner oss for øyeblikket nær midten av en relativt varm periode i en ellers kald tidsalder, en interglasial. Det har vært flere slike de siste 750 000 årene. De store breene trakk seg tilbake for en 18 000 år siden. En gang i fremtiden - noen sier om 23 000 år - kommer de tilbake.
Den lille istiden kan ha vært bare en liten krusning i dette mønsteret, kanskje forsterket av heftig vulkanisme.
På den annen side; Vulkaner har alltid eksistert. Og ganske sikkert også “små istider”. Det har vært mange slike perioder med omskiftelig klima tidligere i historien, og de vil sikkert komme igjen - "Den lille istid kan godt være et eksempel på hva som kan skje ved små variasjoner i sola", sier Ole Humlum.
- Forskning.no
